Bibelen

Oppgave: Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Det gamle testamentet består av 39 av 66 bøker i bibelen og bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle israel. Tekstene er skrevet ned fra ca. år 900 til ca. år 400 f. kr. De 39 bøkene i Det gamle testamentet var samlet likt slik det er i dag som på Jesu tid, mens Det nye testamentet er bygget på muntlige fortellinger om Jesus og de første kristne. Det nye testamentet ble skrevet fra ca. år 50 e.Kr. til ca. år 100.

Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og deles inn i fire deler: Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Mosebøkene handler om skapelsen og syndefallet,og om Israels fedre; Abraham, Isak, Jakob og Josef, i tilegg til historiene om Moses og de ti hellige bud. De historiske bøkene handler om Israelfolkets liv i det nye landet Gud hadde lovet de etter ørkenvandringen. Profetbøkene beretter om profeter som var kristiske til kongene, blant annet Jesaja, Hosea, Amos, Mika, Jeremia og Esekiel. De poetiske bøkene består av salmene, Høysangen, Jobs bok, Salomons ordspråk og Forkynneren.

Det nye testamentet er skrevet på gresk og deles også inn i fire deler: evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes' åpenbaring. Evangelieskriftene er fire forskjellige versjoner fortalt av fire forskjellige evangelister; Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Tekstene handler om Jesu liv, hans siste dager, døden, korsfestelsen og oppstandelsen. Apostlenes gjerninger er skrevet av Lukas, og er en fortsettelse av evangeliet hans. 13 av de 21 brevene er skrevet av Paulus. Brevene er skrevet til forskjellige menigheter i middelhavsområdet, i tilegg til noen enkeltpersoner. Johannes åpenbaring er delt i to deler. Første del består av brev til ulike menigheter, og deres mening er å trøste i en vanskelig tid. Den andre og siste delen er en beskrivelse av hva som kommer til å skje når jorda går under og Guds rike blir opprettet, og det onde i verden blir utryddet.

Så er bibelen Guds ord? Kristne mener at bibelen er måten Gud gjør seg kjent for oss mennesker. Altså, bibelen er en bok som kan leses og studeres, mens den har en dimensjon til. I Joh 1,1 og 1,14 skriver Johannes "Ordet var Gud" og "Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss", og Jesus Kristus med hans ord og handlinger er Guds ord. Og siden bibelens sentrum er Jesus Kristus er bibelen Guds ord (i følge de kristne). De mener altså at bibelen er Guds ord fordi den beretter om Guds handlinger, i form av Jesus, og derfor kan ingen vitenskap si om dette er feil eller ikke. Vi kan si noe om hvor og når bøkene ble skrevet, men om det er Guds ord eller ikke blir verre å få svar på.

Religionens dimensjoner

Oppgave: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.

Jeg har valg Hinduismen og Buddhismen i denne oppgaven, rett og slett fordi de blir lett blandet sammen...

I hinduismen er de tre veiene til frelse sentrale ved den rituelle dimensjonen. I gjerningens vei må man utføre gode eller riktige gjerninger, i innsiktens vei må man meditere for å oppnå en dyp innsikt i seg selv og tilværelsen, og i kjærlighetens vei må man hengi seg helt til guden Krishna i kjærlighet. Altså er meditasjon, selvoppofring/ofring og tilbedelse rituelle handlinger ved hinduismen. I buddhismen er meditasjon en rite, munkene mediterer for å oppnå nirvana, altså evig frelse. Buddha er også viktig ved denne dimensjonen, ved at det utføres viktige religiøse handlinger foran buddhastatuer.

De rituelle handlingene i religionene er sterkt knyttet til opplevelsesdimensjonene. De tre veiene til frelse i hinduismen gir følelser og personlige erfaringer, og hører derfor til under denne dimensjonen og. I buddhismen kan de rituelle handlingene gi sterke religiøse opplevelser, og de hører derfor til under denne dimensjonen og.

Alt materielt og estetisk ved disse to religionene hører til under den materielle og estetiske dimensjonen (selvfølgelig...). Det vil si templer, klostre, statuer, bilder osv. av buddha, Vishnu og alle de andre gudene, i tilegg til symboler, blomster og andre ting som representerer de forskjellige religionene.

Fortellingsdimensjonen i hinduismen har en sentral rolle. Historiene om gudene og gudinnene fra hellige tekster er viktige i forbindelse med tilbedelsen. Historiene utvikler også læren om religionen, og de er derfor svært viktige i læredimensjonen. I buddhismen er også fortellingsdimensjonen svært viktig, fordi det er Buddhas ord og handlinger som det berettes om. Derfor springer også læren (og etikken) i stor grad ut fra fortellingene i buddhismen, i likhet med hinduismen.

I hinduismen har læren en betydning for hvordan menneskene burde leve, så her kommer den etiske dimensjonen inn og. Sosiale klasser og kaster er viktige elementer i hinduismens sosiale dimensjon, og dette henger nært sammen med den etiske. Dette er fordi at etikken påvirker tilhørernes levevis såpass at samfunnet og påvirkes. Verdivalg, prioriteringer og regler hører til under den etiske dimensjonen. Det samme gjelder for buddhismen, læren har stor påvirkning på etikken. Siden det er Buddhas lære det fortelles om, og siden buddhister skal følge denne læren, kommer etikken sterkt inn her.

I den sosiale dimensjonen finner vi blant annet forskjellige høytider hvor mennesker samles, slik som Divali, Holi og Kumbh Mela i hinduismen. I tilegg er det den sosiale oppdelingen av samfunnet ved bl.a. kaster. I buddhismen er møtet mellom lekfolk og munker hvor lekfolkene gir gaver til munkene en del av den sosiale dimensjonen. Det firedelte samfunnet plasseres også under denne dimensjonen, og høytider som vesak og vulan er også svært viktige.

Buddhistisk kunst og Hinduistisk kunst

Bildetolkning

Oppgave: Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.

Jeg valgte dette bildet fordi vi har jobbet litt med historien om den barmhjertige samaritan før og jeg syns det er en veldig god historie og arbeide med, med hensyn til etikken og moralen i kristendommen.

Dette bildet hører til i kristendommen, nærmere sagt til historien om Den barmhjertige samaritan i det nye testamentet, Luk. 10:25-37. Bildet er malt av Vincent van Gogh under et opphold på mentalsykehus i 1890.

Maleriet er av den barmhjertige samaritanen som løfter den skadede mannen opp på eselet sitt. I bakgrunnen kan man se en tredje person som går vekk fra dem med ryggen til, i tilegg til en fjerde person langt borte. Mannen som blir løftet opp på eselet har blitt slått ned og ranet, og lå halvdød på bakken. En prest og senere en tempeltjener hadde tidligere gått rett forbi den stakkars mannen uten å hjelpe ham. Den tredje mannen derimot hadde fått medfølelse med ham og helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, før han tok han med til et herberge og gav han penger. Dette er en historie som Jesus forteller til en person som lurer på hva han må gjøre for å "arve evig liv" og hvem som er "hans neste", siden han må elske sin neste som seg selv.

Maleriet har sterke blåfarger, i tilegg til gule og grønne toner. Blåfargene i maleriet skaper en følelse av håp og fremgang, samtidig som blå ofte blir assosiert med noe skremmende eller alvorlig. Fargen i den nedslåtte og ranede mannens ansikt er ganske viktig i dette bildet, det er en slags gulgrønn farge. Denne fargen kan si noe om hvordan han føler seg. Han føler seg nok ganske uvel etter å ha blitt slått ned... På himmelen over mennene ser vi en lys åpning mellom fjellene som er formet som en trekant, og kanskje symboliserer dette kristendommen i form av den treenige Gud, altså Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.

Fantasy og religion

Oppgave: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand: "Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden osm tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke).

I vår tid er det en del mennesker som ikke tror på noen religion. Men lengselen etter å ha noe å tro på eller å drømme seg vekk i, er ikke forsvunnet. Det finnes de menneskene som hengir seg helt og fullstendig til en religion som søker noe mer i livet enn bare en endimensjonal oppfatning av livet, og jeg vil nesten påstå at de lever i en fantasy verden. De stoler helt på hva som blir fortalt og hva som står i en bok/bøker, slik som bibelen eller koranen. I bibelen står det blant annet at Jesus gikk på vannet, og dette kan kalles fantasi i mine øyne. Men de som ikke tror på noen Gud eller religion får da et problem. For disse menneskene vil også drømme seg bort, vekk fra denne kjedelige, grå verdenen… Og her kommer fantasy bøker inn! Ved å sette seg inn i en Harry Potter bok tilfredsstiller man en del av lengselen om noe ”over oss selv”. Selv om man vet at historien ikke er sann, kan det være deilig å tenke på noe helt annet i noen timer.

Jesus vs. Muhammed

Oppgave: Sammenlign den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.

Jesus og Muhammed har begge svært store roller i religionene sine, som ledere og budskapsbringere. Jesus er Guds sønn, mens Muhammed er en utvalgt av Allah, og naturlig nok gir det dem stor makt og innflytelse på religionenes tilhørere.

Muhammed er et slags idol for muslimene, i likhet med Jesus for de kristne, og han har en stor innflytelse på islams etiske dimensjon. Muhammeds levevis er en veiledning til hvordan muslimene skal leve sitt liv, og han er også sentral i islams læremessige dimensjon. I kristendommen blir Jesus sett på som verdens frelser, og at han døde for menneskenes synder. Dette finner vi ikke ved Muhammed og islam. I islam blir man dømt ved ved dommens dag, og Allah er suveren og fri til å felle den endelige dommen om du skal komme bli frelst eller havne i fortapelsen uansett hvor god eller ond du har vært.

Det sies at Jesu død gir menneskene en mulighet til å få tilgivelse for synd, og et liv i felleskap med Gud, og han blir sett på som Herrens lidende tjener som tar straffen for menneskenes opprør og mistillit mot Gud. Muhammed er islams siste og viktigste profet, og hans levemåte ble regler og retningslinjer for tilhørerne. Muhammed frelset ingen, eller tilgav synd slik som Jesus gjorde, men allikevel hadde de ganske like roller. De var de viktigste sendebudene for religionene og fikk en enorm betydning for troen, og begge har blitt elementære personer i religionene.

Jesus var et menneske og profet, men også en "sann Gud", mens Muhammed var bare et menneske og en profet. Begge mennene har svært sentrale roller i religionene, men det som skiller de hovedsaklig er det gudommelige. Både Muhammed og Jesus spredte det muslimske/kristne budskapet, leveregler, retningslinjer osv., men Jesus blir sett på som Guds sønn som ble sendt ned fra himmelen til jorden.

iSlam

Oppgave: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.

Islams tilhørere kan deles inn i tre hovedgrupper; Sunnimuslimer, sjiamuslimer og sufier.
Den største av gruppene er sunnimuslimene. "Sunni" kommer fra "Sunnah" som kan oversettes som tradisjon. Sunnah er de religiøse handlingene som Muhammed og disiplene hans innførte. Sunniretningen har fire lovskoler, og sunnimuslimene kan selv velge hvilken de vil tilhøre. De følger den historiske læren fra 1400 tallet for å forstå Koranen
Uenigheter om hvem som skulle lede muslimer etter Muhammeds død, resulterte i Sjia Islam. De var uenige med sunni muslimene om hvem som var den rettmessige etterfølgeren av Muhammed. Sjia muslimene mente at Ali, fetteren og svigersønnen til Muhammed, var etterfølgeren. Sjia muslimene har en del egne religiøse regler og tradisjoner, og sjia Islam finnes i flere forskjellige varianter.
Sufismen oppstod som en reaksjon på fokuset på den rette lovbestemmelse og lære, og i sufismen legges det derfor mye større vekt på det mentale og spirituelle ved religionen, enn på reglene. Flere forskjellige meditasjonsteknikker og ritualer skal hjelpe muslimene å underkaste kropp og sjel til Allah, og å bli ett med guddommen er svært viktig. Denne retningen ble sett på med skeptiske øyne, men har etterhvert blitt mer akseptert.