Teksttolkning

Hentet

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.



(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

”Hentet” er skrevet av norske Johann Grip og er fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003.
I vår tid er det mye teknologi og vitenskap som kan få selv prester og andre religiøse ledere til å undre seg om hva som egentlig er sant. Mange spør seg kanskje spørsmål som ”kan det finnes en Gud i en verden med terror, sykdom, hat og uærlighet?” og lignende, og det er kanskje ikke så rart. Kristendommen sier blant annet at Gud skapte verden i løpet av syv dager, mens i dag tror mange på et ”big bang”, religiøse eller ikke.

Lille Sunniva i dette diktet ”slipper det hun har i hendene - løper hvinende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente” og i slutten av diktet sier jeg - personen ”Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg, da håper jeg det vil skje akkurat slik.”.
Skal dette tolkes religiøst kan man si at jeg – personen lengter etter denne uendelige, naive kjærligheten slik forholdet til en religion kunne vært. Det er akkurat som om vi har fått for mye informasjon, slik at vi har glemt hvordan det er å bare tro, selv om det er ubeviselig og usynlig.

Hvis en prest sier ”Og Jesus gikk på vannet” vil man helst spørre ”Og hvordan fikk han til det da? Vannflaten tåler ikke tyngden av et menneske, den blir brutt”. Det blir flere og flere ateister og humanister, som ikke tror på noen større makt enn menneskene selv.

Dette diktet er skrevet enkelt, men har mye mellom linjene. Grip skriver enkelt om et lite barns glede over gjensynet med en forelder, et søsken osv, og en person som vil oppleve den samme gleden av å "bli henta", sannsynligvis i form av en religion med alle de riktige svarene. Jeg-personen har vanskelig for å bare tro, han/hun trenger svar og bevis, noe som sjeldent forekommer i en religion…

Etikk

I denne oppgaven skal jeg prøve å beskrive en etisk valgsituasjon jeg syntes er vanskelig. Jeg bestemte meg tilslutt for å skrive om abort, siden dette er et svært vanskelig tema for de aller fleste. Motstanderne av fri abort viser bilder av fostre som har blitt fjernet, og dette er virkelig en tankevekker… Men, jeg er imot at andre skal bestemme om jenter og damer skal ta abort eller ikke, altså er jeg for fri abort. En del av meg sier ”selvfølgelig må kvinnene få bestemme dette selv!” samtidig som om jeg ikke vet selv hva jeg hadde gjort i den samme situasjonen. Altså blir min vanskelige etiske situasjon om å ta abort, og ikke om det skal være selvbestemt.

Pliktetiske argumenter MOT:
- Er det riktig å ta et liv selv om det ikke er kommet ut til verden ennå, og er vokst opp?
- Er det riktig og bestemme om et menneske skal eksistere eller ikke?
- Er det ikke galt at jeg skal være den som bestemmer om et annet menneske skal vokse opp eller ikke?

Pliktetiske argumenter FOR:
- Er det ikke rett at et foster skal slippe og vokse opp til et uønsket barn?
- Er det ikke galt at et barn skal slippe å kanskje lide seg gjennom livet og føle seg ensom?
- Er det ikke galt å beholde barnet når man ikke føler seg klar/voksen nok, og ikke vil ha ansvaret?

Konsekvensetiske argumenter MOT:
- Vil ikke konsekvensen av en abort føre til påvirkning på andre og derfor flere aborter?
- Kan ikke aborter føre til at man etter hvert kan ”velge” det barnet som er sterkest, uten sykdommer eller som har andre mangler?

Konsekvensetiske argumenter FOR:
- Vil ikke en abort få andre til å ta abort, slik at flere barn slipper vokse opp uønsket og få dårlige liv?
- Dette er et etisk spørsmål, men også et om frihet og rett til å bestemme over egen kropp. Konsekvensen av en abort vil være at friheten til kvinner i Norge fortsatt opprettholdes.
- Hvis en ung jente blir gravid og ikke tar abort, går dette ut over foreldrene til jenta eller faren til barnet også. Er de umodne må besteforeldrene til barnet ta ansvar.

Holdningsetiske argumenter MOT:
- Hva er forskjellen på å ta et liv før det ikke er kommet til verden, og ta et som har?
- Hvordan vil holdningene mht liv og død bli, hvis alle tar abort?

Holdningsetiske argumenter FOR:
- motivene bak en abort kan være gode, for eksempel kan den være for og spare mor og barn for dårlige liv.
- En abort er noe som blir gjort med gode hensikter, slik at jenta og gutten som er ”skyldige” ikke skal måtte gjøre noe de angrer på senere?


De argumentene som veier tyngst hos meg, er at alle har en rett til å vokse opp i et godt hjem. Mange fostre som har blitt fjernet kunne nok fått gode liv og blitt elsket som andre barn, men det er alltids de som ikke ville ha fått dette gode livet og da er det kanskje bedre at de ikke vokser opp. Men det handler ikke bare om barnet, men også foreldrene. De må endre livene sine fullstendig, kanskje slutte skole hvis de går der, få seg jobber hvis de ikke har og vie de neste 20 årene ++ til et annet menneske.

Filosofen Immanuel Kants etikk ble ofte kalt

pliktetikk, fordi den la så stor vekt på plikten.

Bildetolkning

Dette bildet hører sannsynligvis hjemme i kristendommen. Maler og tidspunkt bildet ble skapt er ukjent, noe som gjør det vanskelig og si noe om hvilken bruk bildet ble til for. Det eneste som kan indikere en tid er rifla som mannen i bildet holder i sin venstre hånd. Etter litt research fant jeg ut at dette mest sannsynlig er en "Lever action winchester" (http://www.gunblast.com/Chaparral-1873.htm), en rifle som ble svært populær. Den ble laget i slutten av 1800tallet.

I dag blir bildet ofte brukt i diverse blogger, artikler, osv., og temaet som diskuteres er kristendom og våpen/krig, amerikansk politikk, the national rifle association og andre ting.

Eksempler?

http://passtheammo.com/2005/04/christians-and-guns/ , http://www.babble.com/CS/blogs/politicalnanny/archive/tags/gun+rights/default.aspx

Bildet er av en mann som holder en rifle i sin venstre hånd. Hånden er plassert ganske høyt oppe på rifla. Høyre hånden hans hviler på låret, mens blikket hans er i motsatt retning av våpenet. Mannen har på seg en hvit kjortel med et brunt klede over. Bak mannen (som dekker nesten hele bildet) er det et fjell og litt lavere en skog, mens over dette ser vi himmelen. Himmelen er tilskyet, men det "klarner opp" mer og mer hvor lenger mot venstre man ser. Øverst langs kanten på bildet kan man se blå himmel, og ved fjellet bak mannen i venstre hjørne skinner solen sterkt bak skyene. Dette lyset reflekteres i mannens ansikt og høyre skulder og arm.

Bildet forestiller mest sannsynlig Jesus, Guds sønn i kristendommen. Blikkfanget i dette bildet er nok rifla, fordi det er så uventet at Jesus skal sitte fredlig og se rolig ut med en rifle i hånden. Hele bildet er relativt mørkt, men solen som skinner bak skyene kan tolkes som himmelen, Gud eller håp for eksempel. Ifølge bibelen døde Jesus for våre synder, deretter steg han opp til himmelen. I dette bildet sitter Jesus med en rifle, noe som kan tyde på synder (våpen =vold=synd). Rifla kan også si noe om at religion skaper krig. Ofte oppstår en krig, rasisme og vold kun på grunn av forskjellige religioner, eller tilogmed forskjellige tolkninger av samme religion!

Det finnes egentlig utallige måter å tolke dette bildet på, men når jeg ikke vet maler eller eksakt tidspunkt blir det veldig vanskelig.

Hinduismen - hva gjorde størst inntrykk?

Det som facinerer meg mest med hinduismen må være begrepet karma. I løpet av livet kan man få både positiv og negativ karma, ved og gjøre gode eller dårlige gjerninger. For eksempel kan man dedikere livet sitt til å hjelpe fattige, eller man kan kun bry seg om seg selv og stjele, misbruke osv.

"Slik en mann handler, slik han oppfører seg, slik blir han.

Den som gjør godt, blir god; den som gjor ondt, blir ond.

...

De handlinger han gjør på jorden,

høster han fruktene av.

Fra den andre verdenen kommer han tilbake hit -

til handlingens og arbeidets verden."

Tekst fra Upanishadene.

Hinduismene tror på gjenfødelse, og meningen med selve eksistensen i hinduismen er og få god karma. Som en følge av dette vil man stige på rangstigen (bli gjenfødt høyere opp i klasse- og kastesystemet), og tilslutt oppnå frelse ved nirvana. Da vil man ikke bli gjenfødt flere ganger, for sjelen/atman, som er udødelig, er da forent med guden Brahman.

Men selv om man har levd et liv med utroskap, løgner, kriminalitet og egoisme(blant annet!) betyr ikke nødvendigvis dette at du ikke har god karma ved dette livets ende, og det er det som fikk meg til å velge karma som det mest interessante ved hinduismen. Man kan nemlig oppnå frelse ved tre forskjellige veier;

1) Gjerningens vei: Frelse oppnås ved å gjøre gode eller riktige gjerninger
2) Innsiktens vei: Frelse oppnås som en følge av dyp innsikt i seg selv og tilværelsen gjennom meditasjon

3) Kjærlighetens vei: Frelse oppnås ved hengiven kjærlighet til guden Krishna (En av formene til Vishnu, opprettholderen)

Krishna, ofte framstilt blå(havets og himmelens farge) som symboliserer det uendelige.

Den siste veien til frelse, kalt Kjærlighetens vei, sier jo da rett ut at du kan leve hvordan f*en du vil, så lenge du viser din fulle kjærlighet til Krishna. Det dette får meg til å tenke er da at mange kan misbruke dette, og tolke det som at de kan drepe, voldta og stjele så mye de vil, så lenge de elsker guden Krishna. Forhåpentligvis er det ikke slik hinduene tolker det...

Sett bort i fra min vel pessimistiske tolkning av den siste veien til frelse, virker hele "karma-greia" veldig kjekk. Bare tenk hvordan verden hadde sett ut og fungert hvis alle mente at meningen med livet(ene?) var å gjøre gode eller rette ting. Det hadde ikke vært behov for politi eller noe som helst rettsvesen, alle ville gått rundt og vært blide og snille. Veldig idyllisk.

Men desverre finnes det andre faktorer som hadde påvirket hverdagen negativt. Hva med kastesystemet? Det sies at dette begynner og forsvinne, men det eksisterer enda, bare litt mindre synlig på grunn av bl.a. urbanisering. Kastesystemet sier at man ikke kan gifte seg oppover, men man kan gifte seg nedover i klassene, og hvor lenger ned du er i systemet, hvor vanskligere er det å oppnå frelse.

3 filosofers syn på kjønn og kjønnsroller

- Platon, Aristoteles og Simone de Beauvoir.

Aristoteles mente at mennesket er en del av naturen, og at vi er avhengige av den. MEN… Han mente også at siden kvinnen er svakere enn mannen fysisk, kunne han tolke at de da måtte være defekte utgaver av mannen. Dvs. menneskene er like, men kvinnen er en dårligere versjon enn mannen. Han ville derfor ikke at kvinner skulle ha noe å si i samfunnet og han ville at mannen skulle styre hjemmet.

Målet for menneskene var i følge Aristoteles selvrealisering, altså å muliggjøre de mulighetene som er innebygd i oss. Derfor mente han at slavene var mindre verdt enn vanlige borgere. De var andres tjenere, altså måtte de også være "defekte" eller mindre verdt siden de ikke klarte å skaffe seg egne tjenere og oppnå denne selvrealiseringen! Aristoteles hadde altså store sosiale skiller i samfunnet. Det var kun den frie, mannlige borgeren som kunne være med på å bestemme i samfunnet, man kan da ikke ha defekte styrere…

Læreren hans Platon derimot, mente noe helt annet… han delte virkeligheten inn i to verdener (et dualistisk verdensbilde), den sansbare verden og ideenes verden. Ideenes verden var den opprinnelige, og den sansbare det vi ser, hører, lukter osv. Han forklarer dette med hulelignelsen:

Noen fanger er lenket fast i en mørk hule. De sitter med ryggen inntil en vegg, og over dem er et bål som kaster skygger på veggen de ser inn i. Dette blir fangenes virkelighetsbilde. En dag rømmer en av fangene og kommer seg ut hvor han ser trær, himmelen, blomster, seg selv osv. Han forstår at det han ser da er virkeligheten, og at sola er opphavet til alt. Han drar tilbake for å fortelle de andre medfangene om oppdagelsen og vil ha de andre med ut, men de nekter. Etter hvert blir de mer og mer irriterte og det ender med at fangen som rømte blir drept av de andre.

Det har blitt sagt at fangen som rømte var Sokrates, Platons lærer, som hadde fått større innsikt og derfor ble drept.

Platon mente at legemet var forgjengelig, mens sjelen var udødelig, og han gjorde da ikke forskjell på kjønnene. Han definerte legemet som hodet, bryst og underliv, mens sjelen var fornuften, viljen og begjæret.

Han grunnla også akademiet, som var en filosofisk skole for både menn og kvinner.

Simone de Beauvoir var en kvinnelig filosof som levde på 1900tallet, og bare 21 år gammel hadde hun blitt den yngste filosofilæreren i Frankrike. Hun har inspirert både kvinner og menn med eksistensialistisk filosofi i feministisk retning. Ting hun var opptatt av var blant annet kvinners situasjon i samfunnet, juridisk, sosial og økonomisk likhet for alle. Målet var at kvinners og menns muligheter som aktører skulle fungere i den virkelige verden og ikke bare på papiret. Hun ville ha likestilling, selv om hun mente at det var flere forskjeller på kjønnene. De Beauvoir snakket særlig om to misforståelser vi må unngå:

1) Kvinnen må bli som en mann for å være fri og uavhengig

2) Tendensen til passivisering som ligger i den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen. De Beauvoir mente at også kvinner måtte oppdras til å ta ansvar for verden, men ut ifra deres egenart som kvinner.

Mitt livsbudsjett?

Hva er et livsbudsjett? Og er det egentlig mulig og sette opp et?
Et budsjett som skal vare hele livet, høres skremmende ut for min del. Man kan jo sette seg mål og jobbe etter disse, men målene i livet forandrer seg, gjør de ikke? Da jeg var liten skulle jeg bli verdens beste til å synge, sparke fotball, fly, tegne, OG jeg skulle også være advokat og redde ulver samtidig...
Noen kan jo si at man blir klokere etterhvert som man blir eldre, og ordene "naiv ungdom" dukker ofte opp i samtaler om nettopp dette. Men, for noen er jeg alltid en ungdom, et barn. Akkurat slik som bestemoren min fortsatt snakker om mamma og pappa (på 45 og 49år) som "ungdommen".
Vi kan ikke gå rundt oss selv hele livet og tenke "Hvem er jeg? Hva gjør jeg her? Hvorfor gidde gjøre noe i det hele tatt? Jeg gjør ingen forskjell uansett." Tanker som dette er ulogiske for meg, alle gjør en forskjell! Ved å oppmuntre en venn, får kanskje han eller hun en bedre dag? Eller ved å gi en tigger litt penger gir du kanskje litt håp?
Det jeg prøver å si, er at jeg har problemer med å kalle noe eksakt for mitt livsbudsjett, fordi jeg vet ikke om det kommer til og vare livet ut.

Men som alle andre har jeg selvfølgelig noen retningslinjer jeg prøver å følge...

- Jeg skal jobbe for det jeg står for, og med det som interesserer meg.
- Jeg skal ta hver dag som den er, god eller dårlig, og gjøre det beste ut av den.
- Jeg skal ta vare på mine nærmeste så godt jeg kan, og stille opp for dem når det trengs.

Og i motgang skal jeg prøve og huske dette sitatet av Bjørnstjerne Bjørnson;
Det er etter regn at fuglene synger.

Litt om forfatteren!

Mitt navn er Camilla, og jeg går nå i 3 klasse studiespesialiserende. Denne bloggen ble opprettet for religion og etikk faget, så innleggene vil nok være deretter;)